Jeg har i grunnen alltid likt papegøyer. De er vakre, intelligente og livlige. Hendelser den siste tiden har allikevel fått meg på andre tanker. Jeg ser at de skryter og bråker og gjør hva som helst for å være i rampelyset. Hva er egentlig så intelligent med å la seg manipulere med en godbit til å ligge på rygg eller telle med nebbet så langt som publikum ønsker?
Nei, gi meg ei ugle! Ikke så glad i lyskastere, kanskje, og slett ikke så lett å temme, men se henne i arbeid der hun farer målrettet fram på sterke vinger! Her er det ei som får ting unna; uten godbit, uten applaus.
Papegøyene brisker seg og kakler om "burugler" og "uglehaterklubben". Hvorfor det? De som er så vakre og dyktige trenger da ikke frykte den stillferdige arbeideren? I rampelyset tar de æren for alt hun har gjort, bukker dypt og lover flere kunster.
Ugla har dratt. "Farvel" hvisket hun og forsvant med tause vingeslag. Det er visst bare jeg som har sett det. Det går vel ei stund før de merker det der borte i rampelyset. Enda har de noen kunster igjen og publikum applauderer.
Men jeg syns det er underlig tomt her.
Jeg skrev dette egentlig for et år siden. Ganske nøyaktig. Papaegøyene har for det meste også dratt avgårde nå, men skrytet deres gir fortsatt en uhyggelig gjenklang i bergveggen. Er det noen som er bergtatte?
SvarSlett