Det jeg lurer på er: om jeg kommer i mål? Er det egentlig et mål? Eller ramler bare folk fra på oppløpssida og blir samla diskret opp av velvillige. Og tatt av banen?
Jeg tenker mye for tida. Jeg har god tid til det. Som arbeidsledig. Egentlig er jeg jo ikke arbeidsledig i den forstand at det ikke er noe jeg burde og kunne gjøre, nå som jeg har tid, mener jeg. Som jeg aldri ellers synes jeg har tid til. Nå har jeg plenty, men kommer liksom ikke skikkelig i gang.
Og tida går, eller løper kan man si. Jeg løper, eller jeg løp før i alle fall. Nå blir det mest gåing. Når jeg kan det. Det er klart at det tar på å løpe hele tida.
Før var det greitt. Det gikk fint. Det gikk fort i svinga. Nå er det mest retta, men jeg lurer på om det helt umerkelig har blitt lagt inn en oppoverbakke der det var slakt før? Det kjennes sånn ut. Pusten går litt tyngre, mener jeg. Det må være derfor.
Men det var det her med målet. Er det egentlig et mål? Eller er vi alle sammen lurt ut på banen i den tro at vi skal nå ett eller annet. Er det noe der? Langt der framme, eller kanskje ikke så langt framme? Det lurer jeg på.
