Ei innlandsjente som meg kan få problemer i møtet med havet. Det ligger ikke i ro, og det er jeg vant til at vann gjør når jeg skal bade. Mine veloppdragne stille skogstjern gjorde ikke annet enn å være der og vente til jeg bestemte meg for om jeg ville ha hodet under vann, eller kanskje ikke i dag. Det var jeg som bestemte fart og retning og ikke annet enn en svømmende hoggorm ville få meg til å skifte mening. Kontroll og oversikt, sånn liker jeg å ha det.
Men havet drar og dytter i meg så snart jeg begir meg uti og jeg får en underlig gyngede følelse når jeg slipper taket i bunnen. Det jeg hadde kontroll på i tjernet fungerer ikke lenger. Havet hopper og maser og spruter vann i nesen og øynene mine. Jeg prøver å svømme målrettet men det er alltid et bølgeskvulp som vil leke og tøyse med meg. Du er så kjedelig, lek litt da vel! Og når jeg gir meg og skal i land, kan det hende hun har hentet en storebror som drar meg i beina og snurrer meg rundt som en siste vilter hilsen. Jeg liker det IKKE. Stille, vann! Ligg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar